All vår forståelse av kjemiske stoffer, hvilke kjemiske og fysiske egenskaper de har og hvordan de reagerer med hverandre, har utgangspunkt i periodesystemet. I dag 6. mars 2019 er det 150 år siden Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev presenterte første utgave av det vi kjenner som grunnstoffenes periodiske system. Presentasjonen ble holdt for Russian Chemical Society, og hadde tittelen “The Dependence between the Properties of the Atomic Weights of the Elements”


Dagens periodesystem består av 118 navngitte grunnstoff, fra hydrogen til oganesson, ordnet etter atomnummer i kolonner og rader, slik at stoffene i hver kolonne har sammenlignbare kjemiske egenskaper. Hele 92 av grunnstoffene finnes naturlig, de øvrige er radioaktive atomkjerner med kort levetid produsert i kjerneraktorer. Mendelejevs system bestod av de 63 grunnstoffene som var kjent på den tiden og han ordnet dem i rekker og kolonner etter atommasse og egenskaper. Dette var før elektroner protoner og nøytroner var oppdaget, og begrepet atomnummer (antall protoner i kjernen) var enda ikke kjent. I tabellen hans var det fire åpne plasser der det var brudd i den systematiske rekken av økende atommasse, og det er de er nettopp de fire tomrommene som viser systemets genialitet. Der passet etterhvert grunnstoffene scandium, gallium, germanium og hafnium inn, og de kjemiske egenskapene var som forutsagt av Mendelejevs system.
Norge er ikke med i oversikter over hvor de forskjellige grunnstoffene først er oppdaget, men dette er ikke helt sant. På slutten av 1820-tallet fant presten og mineralogen Hans Morten Thrane Esmark et for ham ukjent mineral under en andejakt på Løvøya utenfor Porsgrunn. Han sendte en prøve til den svenske kjemikeren J.J.Berzelius som påviste et nytt grunnstoff i det ukjente mineralet. Grunnstoffet fikk navnet thorium etter den norrøne guden Tor, og mineralet fikk navnet thoritt. Norge har rike thoriumforekomster blant annet i området til den 580 millioner år gamle Fensvulkanen i Telemark, og thorium er en svært spennende kandidat til tryggere kjernekraftverk. Blant annet produserer tradisjonelle kjernereaktorer mye radioaktivt avfall, tunge radioaktive atomkjerner med svært lang levetid. Dette problemet er vesentlig mindre med thorium.
Torbjørn Sikkeland (1923-2014) er antagelig eneste nordmann som har deltatt i oppdagelsen av grunnstoff, nobelium og lawrencium, ved University of California omkring 1960. Han ble senere professor i eksperimentalfysikk ved Norges tekniske høgskole. Sikkeland hadde Rørostilknytning ved at han var gift med Sylvia Aase, f. 1926, datter av Ruth Engzelius (1905–87) og Kolbein Olav Aase, (1898–1972).
Markér gjerne dagen med et skikkelig magedrag frisk luft og tenk på at du puster inn ca 30 tusen milliarder milliarder oksygenatomer sammen med nitrogen, argon, karbon (i karbondioksid) og mye annet snadder.

Lenker:

Periodesystemet fra universitetet i Oslo:
http://www.periodesystemet.no
Videoer fra universitetet i Nottingham med beskrivelse av hvert enkelt grunnstoff: http://www.periodicvideos.com/