Solformørkelsen 20. mars 2015

Vår egen stjerne sola er 400 ganger større enn månen. Forholdet mellom avstandene til sola og månen er omtrent like stor. Dette heldige sammentreffet gjør at månen noen ganger kan dekke akkurat hele solskiva slik at vi får en total formørkelse.  Neste fredag inntreffer dette. Svalbard og Færøyene er de eneste stedene en kan observere dette uten båt og hotellrommene på Svalbard har derfor stått bortbestilt lenge. Ekstra artig er det at formørkelsen faller sammen med vårjevndøgn slik at årets eneste soloppgang på Nordpolen kommer i form av en solformørkelse.

På Røros er formørkelsen nesten total, månen vil dekke 91,7 % av solarealet kl 10:57. Formørkelsen starter kl 09:51 og er helt slutt kl 12:04. Det er 46 år til neste gang vi har mulighet til å oppleve en like formørket sol.

Det er farlig å se rett på sola uten spesielle briller, også under formørkelsen. Sveiseglass og mange lag solbriller er ikke å anbefale da de ikke stopper den farligste delen av strålingen. En kan observere ved å holde en enkel prismekikkert opp mot sola slik at sollyset går gjennom kikkerten og blir projisert på et hvitt eller svart ark. Det er en fordel å dekke til rundt kikkerten med en papplate.

Solformørkelser er i tillegg til å være spektakulære hendelser, svært viktige for å kunne studere solkoronaen, eller solas atmosfære. Mye er fremdeles ukjent om solkoronaen. Bla hvorfor temperaturen er 1-2 millioner ⁰C der, mens den på overflaten kun er 5500 ⁰C.

Koronaen består som resten av sola, av ladde partikler i gassform. Det vil si at elektroner og atomkjerner har slikt lag på grunn at den høye temperaturen. Ladde partikler beveger seg langs magnetiske feltlinjer og koronaen blir dermed en avbildning av solas kraftige og meget komplekse magnetfelt. Magnetfeltet dannes ved at ladde gasspartikler presses opp fra solas indre på grunn av den voldsomme temperaturen i solas kjerne. Variasjoner i magnetfeltet gjør at sola sender ut store mengder av ladde partikler i forskjellige retninger. Denne partikkelstrømmen kalles solvinden og består hovedsakelig av protoner og elektroner med svært høy energi. De gir oss nord- og sør-lys og forstyrrelser i elektriske kretser når de etter noen dager når jorden.

Under en solformørkelse dekker månen hele eller deler av sola.

Under en solformørkelse dekker månen hele eller deler av sola.

Advertisements

Deltakelse i internasjonalt forskningsprosjekt

Røros vgs er en av 15 skoler i Norge som sammen med like mange skoler i resten av Europa, er med i prosjektet «Aerosols in Europe»

AerosolerAerosoler er partikler mindre enn 10 mikrometer og finnes overalt i atmosfæren. De gjør himmelen blå og kveldssola rød, men er også en trussel mot luftkvalitet og klima. Aerosolene har både naturlig og antropogent opphav.

Det er behov for  bedre svar på en rekke spørsmål omkring aerosoler. Blant annet dannelse, transport, påvirkning på skydannelse, jordens strålingsbalanse og klima. Vi får lov til å være med på å finne bedre svar på spørsmålene ved å gjøre målinger av solinnstrålingen mange steder rundt i Europa over et lengre tidsrom.

Dette prosjektet vil utgjøre en del av faget Teknologi og Forskningslære på studieforberedende. Elevene skal gjøre målinger og skrive rapport i samarbeid med elever fra en skole et sted i Europa. Samarbeidspartnere er CICERO og Naturfagsenteret. Internasjonalt er det en del av The Globe Project. Prosjektet har en varighet på tre år.

Les mer på: https://www.globe.gov/web/europe-aerosols-campaign/overview