Programmering som digital ferdighet

I forbindelse med et kurs i Teknologi og Forskningslære, gjennommførte jeg rett før jul  et undervisningsopplegg som bla inneholdt en sekvens med programmering i C. En rapport med en diskusjon av undervisningsopplegget kan leses i ToF Undervisningsopplegg TLE

Programmering er som matematikk. En logisk rekke med implikasjoner og beregninger som tar deg med fra et sett med inngangsparametere via gitte lovmessige sammenhenger fram til et svar det kan settes to streker under. Når en gjør dette i en datamaskin er det enkelt å se hvordan sluttresultater endres ved en endring i en eller flere inngangsparametere. Programmering blir dermed flott matematikktrening.  Elevene syntes det var svært motiveende å få prøve seg litt på dette.
Vi hadde en del der det var ganske rett fram hva som skulle progammeres og en økt uten lærer der de hadde anledning til å prøve seg litt mer på egenhånd.
I tilbakemeldingen etter økta uten lærer kom det fram en del interessant. Det viste seg at ca den ene halvparten hadde jobbet målrettet med å få ting på plass i rapporten og å få gjort ferdig den programmeringen vi trengte til dette prosjektet mens den andre halvparten hadde hatt mindre fokus på det de egentlig skulle jobbe med. De hadde brukt tiden på å utforske flere muligheter i programmeringsspråket. Det kom også ønsker å få jobber mer med programmering og eventuelt få låne med seg et arduinokort hjem. Utforskende undervisning beskrives bla i, van Marion & Strømme: Biologididaktikk (2008). Den består i å gi elevene mulighet til: «Å lure på», «å ville vite» og «å finne ut av». Som nevnt var det stor undring og vitebegjærlighet omkring temaet programmering. Men det kom også fram en distinkt forskjell mellom forskjellige elevtyper. Howard Gardner skriver om multiple intelligenser og definerer åtte forskjellige «entry points», innfallsporter til å tenne en gnist til læring hos den enkelte elev.  I denne sammenhengen kan navnes «logisk-matematisk intelligens» som har å gjøre med evnen til logisk analyse av problemer og matematisk analyse. Det er muligens denne gnisten som tennes når en utforsker dataprogrammenes strengt logiske oppbygging og de strenge reglene som gjelder for syntaks.
Albert Einstein sa (litt forenklet): «Gjør alt så enkelt som mulig, men ikke enklere»  I programmering kan en starte med det helt enkle for å bygge ut dette med mange alternativer hvis noe utforutsett skulle skje. Programmering ligner og  på det upersonlige og formelle språket vi ønsker at elevene skal benytte sår de skal skrive rapporter.