Facebook-gruppe som vurderingsform i vgs

Innlegget er skrevet til kurset «IKT i læring» ved HiST, modul 5.

Ved noen anledninger det siste skoleåret har jeg forsøkt å bruke Facebook-gruppe for å diskutere og øve på anvendelse av fagstoff.
En av gangene var temaet vær og klima i geografi for første klasse studiespesialiserende. Vi hadde gått gjennom fagstoffet og elevene hadde jobbet litt med oppgaver fra boka før denne økta. Hensikten med økta var dermed å andende kunnskapen ved å stille spørsmål og å svare på andres spørsmål, i et forum der de vet at resten av klassen ser hva de skriver. Det gikk veldig kjapt å komme i gang. I løpet av fem minutter hadde en av elevene opprettet FB-gruppa og lagt til alle i klassen. Lærerens forberedelse blir dermed ganske enkel.
Oppdraget var følgende. Alle elevene skulle starte med å stille et spørsmål i form av et innlegg i gruppa. Spørsmålet skulle ikke kunne besvares med ja/nei og det skulle til en viss grad teste om de andre kunne greide å se det konkrete temaet i en videre sammenheng. Etterpå skulle de skrive minst to svarinnlegg, om mulig på spørsmål som ikke hadde fått svar fra før. Alle kom fort i gang og diskusjonen fungerte veldig godt. Jeg skrev kommentarer på noen av innleggene for å oppklare misforståelser de ikke greide å finne ut av selv, men stort sett ble det «likes» fra min side Det at de får bruke FB i timen er antagelig en motivasjonsfaktor i seg selv (i hvert fall de først gangene) Jeg har gjennomført tilsvarende opplegg med samme klasse der vi brukte diskusjonsforumet i It’s learning. Her får en enkelt ut statistikk og finner på enkel måte hvor mye de forskjellige har bidratt. Ulempen er at en må inn og ut av de forskjellige diskusjonstrådene, det tar litt for lang tid når alle er i aktivitet samtidig. På FB har en mye bedre oversikt i og med at alt er på en side.
Vi brukte ca en skoletime på denne økta, mot slutten dukket det opp noen innlegg av mer usaklig karakter. Det er ikke noe stort problem, men er heller et signal  om at det er på tide å gå over på noe annet. Jeg har og brukt gruppa i etterkant til å gi beskjeder og for å lenke til fagstoff av litt mer perifer karakter en det jeg har lagt ut i LMS-et. Dette er vel noe snart alle lærere gjør. FB er en veldig effektiv kommunikasjonsplattform og mangler egentlig lite for å være et komplett LMS:

Advertisements

Kjemi- og FysikkOL som digital Quiz

I løpet av de første månedene i 3. vgs arrangeres det nasjonale konkurranser i en rekke programfag. Se f.eks http://konkurransene.no. Jeg har satt sammen spørsmål fra tidligere års første runde i fysikk og kjemi og bruker dem som repetisjonsoppgaver til elevene. Dette er aktuelt både før eventuell muntlig eksamen på slutten av andre klasse og i oppstarten av tredje klasse. Quizene er laget slik at det plukkes ut ti tilfeldige spørsmål hver gang en tar den. Når en har besvart et spørsmål, får en umiddelbart svar på om det er rett eller galt og på de fleste oppgavene ligger det en lenke til en video der jeg forklarer innholdet i oppgaven. Foreløpig er det ca 60 tilgjengelige spørsmål i hver quiz. Dette kan dermed brukes både på skolen og hjemme. Om ønskelig kan elevene dele resultatet på sosiale medier, eller de kan sende det på epost til læreren som dokumentasjon på gjennomføring. De fleste spørsmålene ligger på de øverste trinnene i Blooms taksonomi, men ved å gå gjennom forklaringen etter hvert spørsmål bør de fleste kunne lære en del av det. Quizverktøyet i ProProfs er svært enkelt å bruke. En kan benytte gratisversjonen eller betale litt for å få med flere bruksmuligheter.

Skjermbilde fra kjemiquizen:
Kjemiquiz

Fysikkquiz

Kjemiquiz

http://www.proprofs.com

IKT i læring – egenvurdering

Nei, jeg skal ikke skrive om egenvurdering. Jeg skal forsøke å gjøre en egenvurdering: Hvor hensiktsmessig jobber jeg egentlig med IKTL?

De siste tre årene har jeg vært ca 1/3 nettlærer og 2/3 vanlig lærer (finnes det vanlige lærere?)  De to første årene underviste jeg i kjemi 2 på nett og nå i år naturfag. Det første året med kjemi brukte jeg kun It’s learning, men dette med en LMS blir litt for hemmelig. Selvfølgelig har vi nå litt bedre kontroll med om elevene har sett videoer og åpnet dokumenter, men vi vet jo ikke om de har gjort så mye mer enn å åpne dokumentene før vi legger inn kontrollspørsmål og oppgaver. Om vi skal få til en reell deling av tips og ideer trenger vi et LMS med en åpen fagstoffdel. Foreldre og andre får og bedre anledning til å se hvordan dette fungerer. I tillegg må LMS’et ha en lukket del der vi kan ha kommunikasjon, vurderinger og opplysninger om den enkelte elev. I fjor la jeg derfor alt fagstoffet på en åpen side: www.bit.ly/kjemi. Nettskolen i fylkeskommunen tilbyr av forskjellige årsaker ikke kjemi i år, men statistikken viser at videoene brukes en god del i år også.

I geografi har jeg forsøkt samskriving og digitalt basert forberedelse til timene. Før timene legger jeg ut et test i It’s der elevene skal se gjennom en video, teste en animasjon el.lign, og så svare på et par spørsmål. Jeg liker best å lage spørsmål av den sjølrettende typen, og noen ganger spørsmål der de skal svare litt mer utfyllende med tekst eller spille inn en video med en forklaring. Videoverktøyet i It’s er svært brukervennlig og resultatet blir helt ok til formålet. Vi er nå inne i andre forsøk med et prosjekt som skal ende opp med en framføring og elevene bruker samskriving i forberedelsedelen. Den første runden ble evaluert i en anonym undersøkelse. Ca 1/3 hadde prøvd samskriving før, men alle hadde i løpet av prosjektet lært seg hvordan de skulle etablere dokument og dele slik at alle får skrivetilgang. De fleste brukte google-docs. Samtlige svarte at alle på gruppa hadde deltatt i skriveprosessen og de mente at læringsutbyttet var likt med eller bedre enn det ville vært med tradisjonell tavleundervisning.

I naturfag på nett har jeg foreløpig ikke fulgt opp min egen kjepphest med å ting åpent ut på nett, men det kommer etter hvert. Der lager jeg undervisningsoppleggene med testverktøyet i It’s. Jeg alternerer mellom fagstoff og spørsmål av forskjellige typer. Fagstoffet kan være eForelesninger fra NDLA, animasjoner fra viten.no eller endre steder og egenproduserte videosnutter.

Nå har jeg lest et par spennende forskningsrapporter om undervisningsvideoer ( bla: 1.) som jeg fant via lenker på IKT-nettsiden til Rogaland fylkeskommune. Hovedkonklusjoner:

  • Om videoene er mer enn 5-6 minutter lange begynner folk å skru av før slutten.
  • God lyd og engasjert stemmebruk er viktig.
  • Et videobilde av læreren gjør (utrolig nok) videoen mer engasjerende.
  • Håndskrift (Khan-type videoer) fungerer bedre enn tekst som bare dukker opp (PowerPoint-type).
  • Filming av klasseromsleksjoner fungerer sjelden.

På det siste punktet har jeg litt annerledes erfaringer. Jeg har fått brukbare tilbakemeldinger på videoer som er tatt opp i klasseromssituasjon, men da har jeg hatt fokus mest på videoen og minst på at det også sitter elever i klasserommet. Jeg har heller ikke spesielt god håndskrift og har derfor prøvd å unngå dette mest mulig. De gangen jeg har brukt håndskrift, har det vært til må demonstrere konkret oppgaveløsing i kjemi, fysikk og matematikk. Her har jeg brukt en DigiMemo A402 digital notatblokk. Den fungerer for så vidt bra, men med min håndskrift blir ikke utseende på skriften bra.

Min hovedkonklusjon  etter å ha sett ganske mange undervisningsvideoer er at lydkvalitet og stemmebruk er helt avgjørende for om mottageren blir engasjert.

I tillegg vil jeg nevne et parandre digitale tjenester som jeg har brukt for å krydre undervisningen og som anbefales for flere. (med lenker til tidligere blogginnlegg)

Referanser:

  1. How Video Production Affects Student Engagement: An Empirical Study of MOOC Videos