Relativitetsteorien 100 år

I dag, 25. november er det 100 år siden Albert Einstein la fram hovedpunktene i den generelle relativitetsteorien (GR) for det Prøyssiske Vitenskapsakademiet i Berlin. Den var en komplettering av den spesielle relativitetsteorien (SR) fra 1905 som beskriver hva som skjer med tid, masse og lengde ved stor fart. Det som gjør GR generell er at den også omhandler akselererte systemer. Teorien er og en videreutvikling av Newtons arbeider. Ved liten avstand og svake gravitasjonsfelt er GR sammenfallende med Newtons gravitasjonsteori. Jeg vil forsøke å belyse noen få av de praktiske problemer som er løst ved hjelp av Einsteins teorier.
Tidlig på 1600-tallet forsto Galilei at lys ikke beveger seg uendelig fort. Einstein bygde videre på dette og postulerte at denne hastigheten er en universal konstant som er uavhengig av hva en måler i forhold til. Det vil si at en vil få nøyaktig samme resultat enten en måler farten til lyset fra sola i et observatorium på jorda eller i et romskip som beveger seg mot sola med en fart på 99 % av lyshastigheten. Eller 99,9 % av lyshastigheten osv. Vi benytter og lyshastigheten som lengdemål i og med at vi definerer en meter som en bestemt brøkdel av den avstanden lyset beveger seg på et sekund.
Einstein arbeidet på patentkontoret i Bern fra 1903-10. Kontoret lå i en fem etasjers bygning og en dag i 1907 tenkte Einstein: Hvis en person faller ned fra taket her vil han ikke kjenne tyngde. I ettertid kalte dette sin lykkeligste tanke og utledet ekvivalensprinsippet fra denne: Det å være i fritt fall mot jorden er ekvivalent med å være i et romskip i vektløs tilstand. Å være i et romskip som akselererer er ekvivalent med å stå stille på jordoverflaten. Tenk på hva som skjer med følelsen av tyngde når du er i en heis som akselererer nedover. Tenk så på hvor lett en vil føle seg, i hvert fall en liten stund, om heisvaieren ryker.
De forholdsvis enkle postulatene om lyshastigheten og ekvivalensprinsippet var grunnlaget for alt det videre arbeidet fram til GR. Det geniale med Einsteins teori var at alt var tankeeksperimenter og matematikk. Det er og viktig å ha med seg at det samtidig med Einstein var store matematikere som arbeidet videre med Einsteins ligninger og fant løsninger Einstein ikke greide å finne, men det var Einstein så sammenhengene mellom fysikken og matematikken. På dødsleiet skal han ha sagt at han skulle ønske han hadde lært seg mer matematikk
300 år tidligere hadde den tyske astronomen, astrologen og matematikeren Johannes Kepler fastslått at planetene beveger seg i elliptiske baner rundt solen. Han hadde den danske observatøren Tycho Brahes svært nøyaktige observasjonsdata som grunnlag. Planetene påvirker hverandre slik at det punktet der planeten er lengst fra solen (perihelium) flytter seg litt for hver omdreining, dette kalles planetbanenes perihel-presesjon. Den franske matematikeren Le Verrier (som forutsa planeten Neptun) beregnet Merkurs teoretiske presesjon. Han og andre fant ut at den observerte presesjonen var 7,5 % større enn den teoretiske. Astronomer og matematikere hadde et drøyt halvsekel med hodebry. Teorier om en uoppdaget planet ble framsatt, men planeten Vulcan, ble aldri funnet. I 1915 brukte Einstein ligningene i GR og beregnet det relativistiske bidraget til Merkurs perihel-presesjon. Han fant ganske nøyaktig de 42 buesekundene Le Verrier savnet i 1859.
I følge GR beveger ikke lys seg rett fram, men blir avbøyd av gravitasjon. Den omstridte påstanden ble dokumentert av den engelske astronomen Sir Arthur Eddington under en total solformørkelse på øya Principe 29. mai 1919. Under formørkelsen tok han bilder av stjerner nær solskiva og sammenlignet med bilder tatt av de samme stjernene uten at lysbanen fra dem var påvirket av solas gravitasjon. Det viste seg at stjerner nærmest den formørkede solskiva tilsynelatende hadde flyttet seg litt vekk fra sola. Det var et hardt slag for England når Eddington i november samme år la fram resultatene for the Royal Society i London. Hadde den engelske astronomen bevist at den tyske jøden hadde rett og at Newton tok feil? Einstein selv var svært nøye på at hans resultater var en videreutvikling av arbeidene til blant andre Galileo, Newton og Maxwell. Han skrev selv at: «there are no eternal theories in science»
En annen kontroversiell tanke var at selve tiden blir påvirket av gravitasjon. I den spesielle gravitasjonsteorien hadde Einstein fastslått at tiden går saktere i et objekt i bevegelse i forhold til et objekt i ro. For å vise gravitasjonens påvirkning på tiden la han fram et genialt enkelt resonnement i 1911: Se for deg et romskip som har vindu foran og bak og beveger seg mot en lyskilde med økende fart. I løpet av et sekund kommer f.eks ti bølgelengder av lyset inn gjennom vinduet foran. Siden farten øker vil det dermed komme mer enn ti bølgelengder av det samme lyset ut av det bakerste vinduet hvert sekund. Mer lys ut enn inn ville tømme romskipet for lys og var ulogisk for Einstein. Han tenkte på dette i mange uker før han konkluderte med at tiden må gå litt saktere bak i romskipet enn foran. Dette funnet er svært viktig for nøyaktigheten i GPS-navigasjon. Da NASA konstruerte satellittene var de usikre på om effekten virkelig var reell, men de bygde inn en mulighet for å korrigere. Det viste seg at Einstein hadde rett. Klokkene i satellittene viste seg å gå litt fortere enn klokker på jorden. 7 mikrosekunder saktere pr dag fordi de beveger seg svært fort (effekten fra den spesielle gravitasjonsteorien) og 45 mikrosekunder fortere pr dag fordi gravitasjonen er svakere i satellittenes banehøyde. Totalt 38 mikrosekunder for fort hver dag, eller 2,5 millisekunder pr år. Uten korreksjon ville vi ikke hatt den svært gode nøyaktigheten i GPS-systemet
Eddingtons bekreftelse av Einsteins teori førte til store avisoppslag og mange bøker som argumenterte for og imot teorien. Einstein ble historiens første vitenskapelige mediekjendis. 10. november 1919 skrev The New York Times at det er kun 12 mennesker i verden som forstår GR. Forfatteren Ludwik Silberstein begrenset dette mer og spurte Eddington etter framlegget i The Royal Society om det stemte at det kun var tre mennesker i verden som forsto GR og om han var en av dem. Eddington skal ha tenkt seg litt om og svarte litt nølende: «I wonder, who is the third?»

Facebook-gruppe som vurderingsform i vgs

Innlegget er skrevet til kurset «IKT i læring» ved HiST, modul 5.

Ved noen anledninger det siste skoleåret har jeg forsøkt å bruke Facebook-gruppe for å diskutere og øve på anvendelse av fagstoff.
En av gangene var temaet vær og klima i geografi for første klasse studiespesialiserende. Vi hadde gått gjennom fagstoffet og elevene hadde jobbet litt med oppgaver fra boka før denne økta. Hensikten med økta var dermed å andende kunnskapen ved å stille spørsmål og å svare på andres spørsmål, i et forum der de vet at resten av klassen ser hva de skriver. Det gikk veldig kjapt å komme i gang. I løpet av fem minutter hadde en av elevene opprettet FB-gruppa og lagt til alle i klassen. Lærerens forberedelse blir dermed ganske enkel.
Oppdraget var følgende. Alle elevene skulle starte med å stille et spørsmål i form av et innlegg i gruppa. Spørsmålet skulle ikke kunne besvares med ja/nei og det skulle til en viss grad teste om de andre kunne greide å se det konkrete temaet i en videre sammenheng. Etterpå skulle de skrive minst to svarinnlegg, om mulig på spørsmål som ikke hadde fått svar fra før. Alle kom fort i gang og diskusjonen fungerte veldig godt. Jeg skrev kommentarer på noen av innleggene for å oppklare misforståelser de ikke greide å finne ut av selv, men stort sett ble det «likes» fra min side Det at de får bruke FB i timen er antagelig en motivasjonsfaktor i seg selv (i hvert fall de først gangene) Jeg har gjennomført tilsvarende opplegg med samme klasse der vi brukte diskusjonsforumet i It’s learning. Her får en enkelt ut statistikk og finner på enkel måte hvor mye de forskjellige har bidratt. Ulempen er at en må inn og ut av de forskjellige diskusjonstrådene, det tar litt for lang tid når alle er i aktivitet samtidig. På FB har en mye bedre oversikt i og med at alt er på en side.
Vi brukte ca en skoletime på denne økta, mot slutten dukket det opp noen innlegg av mer usaklig karakter. Det er ikke noe stort problem, men er heller et signal  om at det er på tide å gå over på noe annet. Jeg har og brukt gruppa i etterkant til å gi beskjeder og for å lenke til fagstoff av litt mer perifer karakter en det jeg har lagt ut i LMS-et. Dette er vel noe snart alle lærere gjør. FB er en veldig effektiv kommunikasjonsplattform og mangler egentlig lite for å være et komplett LMS:

Kjemi- og FysikkOL som digital Quiz

I løpet av de første månedene i 3. vgs arrangeres det nasjonale konkurranser i en rekke programfag. Se f.eks http://konkurransene.no. Jeg har satt sammen spørsmål fra tidligere års første runde i fysikk og kjemi og bruker dem som repetisjonsoppgaver til elevene. Dette er aktuelt både før eventuell muntlig eksamen på slutten av andre klasse og i oppstarten av tredje klasse. Quizene er laget slik at det plukkes ut ti tilfeldige spørsmål hver gang en tar den. Når en har besvart et spørsmål, får en umiddelbart svar på om det er rett eller galt og på de fleste oppgavene ligger det en lenke til en video der jeg forklarer innholdet i oppgaven. Foreløpig er det ca 60 tilgjengelige spørsmål i hver quiz. Dette kan dermed brukes både på skolen og hjemme. Om ønskelig kan elevene dele resultatet på sosiale medier, eller de kan sende det på epost til læreren som dokumentasjon på gjennomføring. De fleste spørsmålene ligger på de øverste trinnene i Blooms taksonomi, men ved å gå gjennom forklaringen etter hvert spørsmål bør de fleste kunne lære en del av det. Quizverktøyet i ProProfs er svært enkelt å bruke. En kan benytte gratisversjonen eller betale litt for å få med flere bruksmuligheter.

Skjermbilde fra kjemiquizen:
Kjemiquiz

Fysikkquiz

Kjemiquiz

http://www.proprofs.com

Tre opplegg for digital formativ vurdering

Digital formativ vurdering.
I dette innlegget skal jeg ta for meg tre digitale tjenester som gir muligheter for formativ vurdering.
Google Forms – ProProfs Quiz – Socrative 

De pedagogiske fordelene med dette er at elevene kan jobbe i litt forskjellig tempo og de har muligheten til å gjøre det hjemmefra om de av en eller annen grunn er borte fra skolen. Testene kan og veldig enkelt deles med andre og det går an å gjøre de åpent tilgjengelig. Jeg har brukt verktøyene i forskjellige klassetrinn og fag på vgs. Hovedmålet med vurderingsformene er å gi elevene mer trening i anvendelse av fagstoffet og at de skal få en umiddelbar tilbakemelding på det de har gjort.

Samskriving av Quiz med Google Forms
Google Forms er ikke et egentlig Quizverktøy, men det gir mulighet til samskriving. Jeg ser for meg et opplegg der en klasse deles i to deler og at hver del av klassen lager en quiz til den andre halvdelen. Dette bør gjøres etter at fagstoffet er gjennomgått og diskutert i timene slik at de har grunnlag for å lage gode spørsmål. Elevene kan lage spørsmål alene eller sammen. Når de skal legge til et nytt spørsmål lager de dette på en ny side ved å trykke på «Page Break» som vist nedenfor:
AddItem

Elever liker godt å få umiddelbar tilbakemelding og ved å legge hvert spørsmål, kan en gjøre det slik at de kun sendes videre til neste side om de svarer rett. Se hvordan på bildet nedenfor:

Quizspørsmål

Jeg har laget en eksempelquiz. Gå inn her for å legge til spørsmål i quizen og gå inn her for å ta den.

Repetisjon av fagstoff med Quiz-verktøyet i ProProfs
ProProfs inneholder en rekke tjenester som kan brukes i øvings og vurderingssammenheng. En kan bygge inn videoer, slidesheare-objekter, animasjoner osv i spørsmålene vha en iframe-kommando. Et eksempel på dette finnes her. Elevene kan lage seg egne brukere for å ta testene eller bruke dem annonymt som øving. En kan selvfølgelig lage lignende opplegg i egen LMS, men dette blir litt lite fleksibelt. Bruk av et åpent system gjør det og svært enkelt å dele med andre. Om en vil ha litt mer kontroll, kan en bygge hele Quizen inn i egen LMS.

Lagkonkurranse i Socrative
Socrative er et enklere digitalt Quizverktøy som også kan brukes fra Android- og iOS-enheter. Systemet gir mange muligheter, bla kan det kjøres som en lagkonkurranse. En legger da mange spørsmål inn i en bank og deltagerne får nye spørsmål fortløpende. Resultatet kan vises på skjerm i form av vandrende bjørner. For hver gang noen på gruppa svarer rett på et spørsmål, rykker bjørnen et hakk fram. Det laget som kommer lengst vinner. Socrativespørsmål kan lages ved at en først laster ned en ExCel-mal der en skriver inn spørsmål og svar og så laster filen opp igjen. Det er veldig praktisk å også ha spørsmålene lagret lokalt. En får god oversikt og det blir enkelt å kopiere spørsmål mellom forskjellige quizer.

Hvordan er det mulig å bruke digitale tester i din egen undervisning for å tilrettelegge for læring? Du skal nå beskrive minst tre opplegg på formativt bruk av digitale tester, satt inn i din egen undervisningssammenheng. I oppgave 2 skal du realisere et av disse oppleggene i praksis, du kan jo ha det i mente når du jobber med oppgave 1.

Skriv dette som et eller flere blogginnlegg.

Ta med følgende momenter i beskrivelsen av hvert opplegg:
◾Kontekst: En kort beskrivelse av den aktuelle undervisningssituasjonen slik at leseren forstår konteksten opplegget gjelder for.
◾Overordnet mål for opplegget du nå skisserer.
◾Krav til forberedelse fra lærerens side.
◾Beskrivelse av hvordan gjennomføringen bør foregå rent konkret.
◾Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster.
◾Mulige fallgruver du ser for deg.
◾Eventuelt andre ting du mener det er viktig å få fram.

Beskrivelsen skal være såpass detaljert og konkret at en vilkårlig lærer (som underviser samme fagfelt som deg) skal kunne lese beskrivelsen og ta opplegget i bruk uten problemer. Typisk lengde er en halv til en A4-side for hvert opplegg, men det er vanskelig å si nøyaktig. Innholdet er viktigst!

Du kan selvsagt bli inspirert av lærestoffets eksempler. Oppgaven krever at du tenker kreativt, helhetlig, konkretiserer lærestoffet og viser evne til å sette det inn i din situasjon.

Dersom du ikke er lærer eller underviser selv, så ta utgangspunkt i et tenkt opplegg så godt du kan.

Solformørkelsen 20. mars 2015

Vår egen stjerne sola er 400 ganger større enn månen. Forholdet mellom avstandene til sola og månen er omtrent like stor. Dette heldige sammentreffet gjør at månen noen ganger kan dekke akkurat hele solskiva slik at vi får en total formørkelse.  Neste fredag inntreffer dette. Svalbard og Færøyene er de eneste stedene en kan observere dette uten båt og hotellrommene på Svalbard har derfor stått bortbestilt lenge. Ekstra artig er det at formørkelsen faller sammen med vårjevndøgn slik at årets eneste soloppgang på Nordpolen kommer i form av en solformørkelse.

På Røros er formørkelsen nesten total, månen vil dekke 91,7 % av solarealet kl 10:57. Formørkelsen starter kl 09:51 og er helt slutt kl 12:04. Det er 46 år til neste gang vi har mulighet til å oppleve en like formørket sol.

Det er farlig å se rett på sola uten spesielle briller, også under formørkelsen. Sveiseglass og mange lag solbriller er ikke å anbefale da de ikke stopper den farligste delen av strålingen. En kan observere ved å holde en enkel prismekikkert opp mot sola slik at sollyset går gjennom kikkerten og blir projisert på et hvitt eller svart ark. Det er en fordel å dekke til rundt kikkerten med en papplate.

Solformørkelser er i tillegg til å være spektakulære hendelser, svært viktige for å kunne studere solkoronaen, eller solas atmosfære. Mye er fremdeles ukjent om solkoronaen. Bla hvorfor temperaturen er 1-2 millioner ⁰C der, mens den på overflaten kun er 5500 ⁰C.

Koronaen består som resten av sola, av ladde partikler i gassform. Det vil si at elektroner og atomkjerner har slikt lag på grunn at den høye temperaturen. Ladde partikler beveger seg langs magnetiske feltlinjer og koronaen blir dermed en avbildning av solas kraftige og meget komplekse magnetfelt. Magnetfeltet dannes ved at ladde gasspartikler presses opp fra solas indre på grunn av den voldsomme temperaturen i solas kjerne. Variasjoner i magnetfeltet gjør at sola sender ut store mengder av ladde partikler i forskjellige retninger. Denne partikkelstrømmen kalles solvinden og består hovedsakelig av protoner og elektroner med svært høy energi. De gir oss nord- og sør-lys og forstyrrelser i elektriske kretser når de etter noen dager når jorden.

Under en solformørkelse dekker månen hele eller deler av sola.

Under en solformørkelse dekker månen hele eller deler av sola.

Undervisning med innlagt quiz

Om bruk av åpne nettjenester i undervisningen.

Jeg har gjort noen forsøk på å kombinere gjennomgang av fagstoff med Kahootquiz. Jeg starter Kahooten med noen repetisjonsspørsmål for å sjekke at de fleste er med og for å få en diskusjon rundt ting som er uklart. Deretter begynner jeg gjennomgangen på tavla og putter inn Kahootspørsmål underveis. Jeg har vekslet mellom rene faktaspørsmål, utregninger og spørsmål der de er nødt til å sette ny kunnskap i forbindelse med ting de skal ha lært fra før. Foreløpig har jeg prøvd dette i fysikk og i matematikk.

Fordelene med Kahoot som Quiztjeneste er at det er enkelt å lage oppgaver og at det finnes mye bra fra før som er bra som utgangspunkt for å lage egne quizer. Selv om det er gratis, er det helt fritt for reklame. En kan og legge inn Youtubevideoer i spørsmålene. Når jeg har brukt Kahoot tidligere, har jeg gjort det som en rein Quiz. Problemet med det er at det kan bli litt for mye konkurransebiten kan gå ut over læringen. Med «suggererende» Kahootmusikk på høyt volum er det ikke alltid like enkelt å få fram refleksjoner over de enkelte spørsmålene, men det motiverer til innsats i faget.

Det krever en del trening å få flyt i dette. Jeg er vant til å improvisere en del i tavleundervisningen, men dette må jeg skjære ned på når jeg kombinerer med Kahoot. Det vil nok også kreve litt trening for elevene å veksle fram og tilbake mellom fagstoff og quiz på denne måten, men det kommer etter hvert. De løpende tilbakemeldingene jeg får og motivasjonen til å være konsentrert, er helt uvurderlig. Så kan det diskuteres hvordan dette skal brukes i vurderingsarbeidet. Jeg liker å gjøre det uformelt og lagrer ikke resultatene for hver enkelt elev. Derimot blir resultatet en tilbakemelding til hver enkelt elev og går dermed inn i kategorien «vurdering for læring»

For å lage Kahoot’s: www.create.kahoot.it

For å delta i en Kahoot: www.kahoot.it

 

IKT i læring – egenvurdering

Nei, jeg skal ikke skrive om egenvurdering. Jeg skal forsøke å gjøre en egenvurdering: Hvor hensiktsmessig jobber jeg egentlig med IKTL?

De siste tre årene har jeg vært ca 1/3 nettlærer og 2/3 vanlig lærer (finnes det vanlige lærere?)  De to første årene underviste jeg i kjemi 2 på nett og nå i år naturfag. Det første året med kjemi brukte jeg kun It’s learning, men dette med en LMS blir litt for hemmelig. Selvfølgelig har vi nå litt bedre kontroll med om elevene har sett videoer og åpnet dokumenter, men vi vet jo ikke om de har gjort så mye mer enn å åpne dokumentene før vi legger inn kontrollspørsmål og oppgaver. Om vi skal få til en reell deling av tips og ideer trenger vi et LMS med en åpen fagstoffdel. Foreldre og andre får og bedre anledning til å se hvordan dette fungerer. I tillegg må LMS’et ha en lukket del der vi kan ha kommunikasjon, vurderinger og opplysninger om den enkelte elev. I fjor la jeg derfor alt fagstoffet på en åpen side: www.bit.ly/kjemi. Nettskolen i fylkeskommunen tilbyr av forskjellige årsaker ikke kjemi i år, men statistikken viser at videoene brukes en god del i år også.

I geografi har jeg forsøkt samskriving og digitalt basert forberedelse til timene. Før timene legger jeg ut et test i It’s der elevene skal se gjennom en video, teste en animasjon el.lign, og så svare på et par spørsmål. Jeg liker best å lage spørsmål av den sjølrettende typen, og noen ganger spørsmål der de skal svare litt mer utfyllende med tekst eller spille inn en video med en forklaring. Videoverktøyet i It’s er svært brukervennlig og resultatet blir helt ok til formålet. Vi er nå inne i andre forsøk med et prosjekt som skal ende opp med en framføring og elevene bruker samskriving i forberedelsedelen. Den første runden ble evaluert i en anonym undersøkelse. Ca 1/3 hadde prøvd samskriving før, men alle hadde i løpet av prosjektet lært seg hvordan de skulle etablere dokument og dele slik at alle får skrivetilgang. De fleste brukte google-docs. Samtlige svarte at alle på gruppa hadde deltatt i skriveprosessen og de mente at læringsutbyttet var likt med eller bedre enn det ville vært med tradisjonell tavleundervisning.

I naturfag på nett har jeg foreløpig ikke fulgt opp min egen kjepphest med å ting åpent ut på nett, men det kommer etter hvert. Der lager jeg undervisningsoppleggene med testverktøyet i It’s. Jeg alternerer mellom fagstoff og spørsmål av forskjellige typer. Fagstoffet kan være eForelesninger fra NDLA, animasjoner fra viten.no eller endre steder og egenproduserte videosnutter.

Nå har jeg lest et par spennende forskningsrapporter om undervisningsvideoer ( bla: 1.) som jeg fant via lenker på IKT-nettsiden til Rogaland fylkeskommune. Hovedkonklusjoner:

  • Om videoene er mer enn 5-6 minutter lange begynner folk å skru av før slutten.
  • God lyd og engasjert stemmebruk er viktig.
  • Et videobilde av læreren gjør (utrolig nok) videoen mer engasjerende.
  • Håndskrift (Khan-type videoer) fungerer bedre enn tekst som bare dukker opp (PowerPoint-type).
  • Filming av klasseromsleksjoner fungerer sjelden.

På det siste punktet har jeg litt annerledes erfaringer. Jeg har fått brukbare tilbakemeldinger på videoer som er tatt opp i klasseromssituasjon, men da har jeg hatt fokus mest på videoen og minst på at det også sitter elever i klasserommet. Jeg har heller ikke spesielt god håndskrift og har derfor prøvd å unngå dette mest mulig. De gangen jeg har brukt håndskrift, har det vært til må demonstrere konkret oppgaveløsing i kjemi, fysikk og matematikk. Her har jeg brukt en DigiMemo A402 digital notatblokk. Den fungerer for så vidt bra, men med min håndskrift blir ikke utseende på skriften bra.

Min hovedkonklusjon  etter å ha sett ganske mange undervisningsvideoer er at lydkvalitet og stemmebruk er helt avgjørende for om mottageren blir engasjert.

I tillegg vil jeg nevne et parandre digitale tjenester som jeg har brukt for å krydre undervisningen og som anbefales for flere. (med lenker til tidligere blogginnlegg)

Referanser:

  1. How Video Production Affects Student Engagement: An Empirical Study of MOOC Videos

Deltakelse i internasjonalt forskningsprosjekt

Røros vgs er en av 15 skoler i Norge som sammen med like mange skoler i resten av Europa, er med i prosjektet «Aerosols in Europe»

AerosolerAerosoler er partikler mindre enn 10 mikrometer og finnes overalt i atmosfæren. De gjør himmelen blå og kveldssola rød, men er også en trussel mot luftkvalitet og klima. Aerosolene har både naturlig og antropogent opphav.

Det er behov for  bedre svar på en rekke spørsmål omkring aerosoler. Blant annet dannelse, transport, påvirkning på skydannelse, jordens strålingsbalanse og klima. Vi får lov til å være med på å finne bedre svar på spørsmålene ved å gjøre målinger av solinnstrålingen mange steder rundt i Europa over et lengre tidsrom.

Dette prosjektet vil utgjøre en del av faget Teknologi og Forskningslære på studieforberedende. Elevene skal gjøre målinger og skrive rapport i samarbeid med elever fra en skole et sted i Europa. Samarbeidspartnere er CICERO og Naturfagsenteret. Internasjonalt er det en del av The Globe Project. Prosjektet har en varighet på tre år.

Les mer på: https://www.globe.gov/web/europe-aerosols-campaign/overview

ASE-konferansen 2015

Jeg har vært på Assosiation for Sciense Education sin konferanse på universitet i Reading og storkost meg. Vi har vasset i flotte foredrag, trefft selgere med all verdens hjelpemidler til undervisning og plukker nyttige tips til bedre undervisning. Her tenkte jeg å vise noe av det jeg har fått med meg.

Particle Physics Resources to Inspire Learning
Cristina Lazzeroni & Lynne Long – University ofBirmingham
Viste ressurser som kan brukes til å illustrere partikkelkollisjoner i ATLAS-detektoren i CERN. Det java-basert programmet Minerva kan brukes til å tolke virkelige kollisjoner fra detektoren og en kan finne HIGGS-partikkelen: www.cern.ch/atlas-Minerva
I tillegg denne artige saken, partikkelakselerator i en plastbolle:

Enkel partikkelakselerator som bygges i en plastbolle med striper av elektrisk ledende tape som akselererer en bordtennisball malt med elektrisk ledende maling.

Enkel partikkelakselerator som bygges i en plastbolle med striper av elektrisk ledende tape som akselererer en bordtennisball malt med elektrisk ledende maling.

 

vekselvis til hver sin terminal på en van der Graff-generator og en bordtennisball malt med elektrisk ledende maling.

Tapen kobles vekselvis til hver sin terminal på en van der Graaff-generator og ping-pong-partikkelen akselereres.

Classroom Activities for Dark Matter, v/ Greg Dick & Kevin Donkers – Perimeter
Institute
Forsøket som er vist på bildet under viser hvordan banefarten til en stjerne i en roterende galakse øker med økende galaksemasse. I tillegg vil i teorien farten avta med økende avstand til galaksens sentrum. Vera Rubin oppdaget rundt 1970 at stjernene derimot har konstant banefart. Dette ledet fram til teorien om en mørk materie som vekselvirker m ed ordinær materie ved hjelp av gravitasjonskraft og har høyere tetthet utenfor galaksene enn inne i galaksene.
http://www.perimeterinstitute.ca/outreach
Electrostatics: Banish the large cumbersome Van de Graaff to history
Barry Hawkins viste muligheter for demonstrasjoner av statisk elektrisitet som f.eks denne motoren:

Motoren  er bygd med svært enkle hjelpemidler, en plastkopp og pipettespisser.

Motoren er bygd med svært enkle hjelpemidler, en plastkopp og pipettespisser.

http://www.data-harvest.co

The Spinning Jelly in Reading, vitenshow med Keith Gibbs
keithagibbs@btinternet.com
Keith demonstrerte en rekke eksperimenter, feks:

 En elektrisk tannbørste og en strikk fungerer fint til å demonstrere stående bølger.


En elektrisk tannbørste og en strikk fungerer fint til å demonstrere stående bølger.

 

En delbar tresleiv til diskusjon rundt fenomenet dreiemoment. Sleiva er delbar i balansepunktet, men når hver del veies viser det seg at de har forskjellig masse.

En delbar tresleiv til diskusjon rundt fenomenet dreiemoment. Sleiva er delbar i balansepunktet, men når hver del veies viser det seg at de har forskjellig masse.

Damer og menn har forskjellig vektfordeling. En dame vil i de fleste tilfeller kunne lene seg framover og berøre en fyrstikkeske med nesetippen på denne måten. Mens de aller fleste menn vil bikke framover.

Damer og menn har forskjellig vektfordeling. En dame vil i de fleste tilfeller kunne lene seg framover og berøre en fyrstikkeske med nesetippen på denne måten. Mens de aller fleste menn vil bikke framover.

Legg en linjal over to pekefingere, gjerne en på den ene enden og den andre nær midten. Hva skjer når en beveger pekefingrene mot hverandre og hvorfor?

Legg en linjal over to pekefingere, gjerne en på den ene enden og den andre nær midten. Hva skjer når en beveger pekefingrene mot hverandre og hvorfor?

Hva skjer når åtte mennesker skal senke en stav ned til gulvet samtidig som alle skal berøre stangen med begge pekefingrene hele tiden?

Hva skjer når åtte mennesker skal senke en stav ned til gulvet samtidig som alle skal berøre staven med begge pekefingrene hele tiden?

Keith spiller på sag og på aluminiumstang og forklarer hvorfor rosiner frigjør gassen.

Resources for Particle Physics: the Particle Zoo, Strangeness, and  Feynman diagrams
Tilbake til  Cristina Lazzeroni igjen.
Denne gang med diverse spill for innlæring av standardmodellen. Elementærpartikler, hvordan de kan settes sammen til nye «partikler» og hvordan de igjen henfaller.

Diverse spill, bla «top trumph» med hendelser fra Atlas-detektoren:
http://understanding-the-higgs-boson.org/

og: http://understanding-the-higgs-boson.org/

Diverse spill og annet fagstoff:

http://www.ep.ph.bham.ac.uk/DiscoveringParticles/

http://www.physics.ox.ac.uk/Documents/WorkExp/WebGuide/print.html
Exploring The Expanding Universe v/ Greg Dick & Kevin Donkers – Perimeter
Institute
Forklaringsmetoder omkring hvordan universet utvider seg

DSC_0839

endimensjonal modell av universet der galaksene (eller egentlig galaksehopene) er skiver festet til hverandre med strikker. En trekker i begge ender for å illustrere universets utvidelse. Skivene er galaksene som ikke utvider seg, men strikkene er det ekspanderende rommet mellom galaksene.

http://www.perimeterinstitute.ca/outreach

If It Doesn’t Work, It’s Physics v/ Geoff Auty

Geoff viste en rekke demonstrasjoner med blant annet elektrisitet, lys  og magnetisme.

DSC_0852

Energi i infrarødt lys. Lyset er brutt gjennom et prisme og en fotodiode plassert utenfor den røde siden av spekteret gjør det infrarøde strålingen om til elektrisk energi.

Øvrige tips:

DSC_0842

Så enkelt kan en pilbørse lages, ispinner er flott ammunisjon.

 

20150108_141910

Dykker laget av en bit bøyd sugerør og noe vekt. Det er litt luft i bøyen på sugerøret. Når en trykker sammen flaska presses luften sammen og dykkeren synker.

 

Fra Samskriving i Fysikk til SAMSKRIVING I ALLE FAG?

De siste tre ukene har elevene i fysikk 1 og i fysikk 2 jobbet samskrivingsbasert. Temaene har vært henholdsvis halvledere og teknologi. Dette er temaer der det ikke er veldig stort behov for formelbruk og utregninger så jeg tenkte dette var greie temaer for å prøve ut mer samskriving. Det tar litt tid i starten før de får laget seg google-dokumenter og får satt riktige delingsinnstillinger, men en henter igjen det på økt effektivitet etterhvert. Jeg delte inn i grupper på to og tre og vi brukte todaysmeet.com for å dele lenker til alle dokumentene i klassen. De fleste stilte inn dokumentet slik at alle med lenka kunne se og kommentere, mens bare de på gruppa fikk redigere. Motivasjonen for å prøve samskriving var god i begge gruppene. Jeg så gjennom dokumentene etter den første økta og alle var kommet i gang med notater og oppgaveløsing. De bruker bildesøk i Google aktivt og finner gode skisser og figurer som de limer inn i notatene.

De siste to ukene har vi gjennomført en evaluering ved hjelp av en anonym spørreundersøkelse i google. Resultatene spriker ganske mye og det er vanskelig å trekke gode konklusjoner med det forholdsvis spinkle datamaterialet. Ca halvparten av eleven bruker OneNote som arbeidsbok og på spørsmål om de har forsøkt samskriving tidligere svarer 4/10 at de har prøvd det litt. I gjennomsnitt svarer de at samskriving omtrent like effektivt som tidligere når de skal ta notater, men litt mer tungvint når det kommer til oppgaveløsing i fysikk. Videre mener de at det er litt under middels sannsynlig at de kommer til å ta i bruk samskriving i andre fag og at det er litt over middels sannsynlig at de vil ta det i bruk i senere studier.

Jeg har brukt en del energi på å stresse bruken av samskriving i disse timene, men ser at de har en del praktiske problemer i oppstarten av ny time. Hvor var dokumentet? Hvordan gjorde vi dette igjen? osv. Samtidig har de muntlige kommentarene underveis vært forholdsvis bedre enn det svarskjemaet viser. Kanskje fordi det er de mest positive som uttaler seg. Jeg tror elevene må gjennom en prosess for å bli vant arbeidformen, og dette må skje over tid.

Til høsten har skolen planer om å sette i gang prosjektet «Skriving i alle fag» i en del klasser. Prosjektet er beskrevet av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning. I en fil på denne siden fant jeg skrivehjulet:

Skrivehjulet
http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/Smidt_Ti_teser.pdf

En del av punktene formelig «skriker» SAMSKRIVING.

Målet mitt nå er å få innført prosjekt «SAMSKRIVING I ALLE FAG»
Vi må kunne få til det i minst en klasse til høsten. Skrivesenteret har laget gode undervisningsressurser med tips til hvordan en kan komme igang med samskriving i forskjellige klassetyper.