Relativitetsteorien 100 år en gang til

I dag er en merkedag for Einsteins generelle relativitetsteori. Det er 100 år siden Sir Arthur Eddington observerte stjerner tett inntil sola under en solformørkelse. Han så at lyset ikke gikk rett fram, men at lysbanen ble påvirket av solas gravitasjon. Kun måneder etter første verdenskrig, bekreftet den engelske astronomen at den tyske jøden Einstein hadde rett. Englands store helt, Isaac Newton, måtte korrigeres og forståelsen av universet ble totalt forandret.
Eddington studerte solformørkelsen på øya Principe vest for Afrika. Han tok bilde av sola under formørkelsen og siden den var svart, ble stjernene i bakgrunnen med på bildet. Når han sammenlignet dette bildet med et bilde tatt av de samme stjernene uten sola til å forstyrre, så han at stjernenes posisjon var endret. Med sola mellom seg og stjernene hadde lyset fra stjernene gått i en liten bue rundt sola. Lysets bane ble altså avbøyd av solas gravitasjon på samme måte som når jorda går i bane rundt sola.

 

Les videre

Reklamer

2019, året der påska bryter norsk lov

Jeg fikk et interessant spørsmål fra lokalavisa Arbeidets Rett om hvorfor det ikke er påske denne uka. Jeg trodde svaret lå  i  hvordan norsk lov definer vårjevndøgn, men jeg tok litt feil.

Foto: Cathrine Lie Engåvoll

I lov om helligdager og helligdagsfred §2 står det at første påskedag  skal være første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars. I tillegg at skjærtorsdag er siste torsdag før denne. Akkurat nå kl 02:42 den 21. mars er det fullmåne. Dermed er det skjærtorsdag i dag etter norsk lov, men så enkel er ikke verden. Les videre

Periodesystemet 150 år

All vår forståelse av kjemiske stoffer, hvilke kjemiske og fysiske egenskaper de har og hvordan de reagerer med hverandre, har utgangspunkt i periodesystemet. I dag 6. mars 2019 er det 150 år siden Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev presenterte første utgave av det vi kjenner som grunnstoffenes periodiske system. Presentasjonen ble holdt for Russian Chemical Society, og hadde tittelen “The Dependence between the Properties of the Atomic Weights of the Elements”

Les videre

Læringsressurser

Jeg har laget en del undervisningsvideoer i diverse realfag. I Fysikk 1 og i Kjemi 2 er det nogenlunde komplett. I andre fag er litt mer delvis. Her er enkleste måte for å finne de forskjellige:

Kjemi 1:
Termodynamikk
Quiz med spørsmål fra første runde i Kjemi-OL,
quizen gir deg til tilfeldig valgte oppgaver fra forskjellige år og etter at du har svart, dukker det opp en lenke med forklaring på oppgaven. Passer fint til repetisjon av fagstoffet i K1

Kjemi 2:
Nettside med kapittelinndeling

Kjemi-Ol, Andre runde (God forberedelse til skriftlig eksamen K2)

Fysikk 1
Innledning
Mekanikk
Bølger og mikrofysikk
Termofysikk, astrofysikk og kosmologi
Elektrisittet og teknologi

Quiz med spørsmål fra første runde i Fysikk-OL,
quizen gir deg til tilfeldig valgte oppgaver fra forskjellige år og etter at du har svart, dukker det opp en lenke med forklaring på oppgaven. Passer fint til repetisjon av fagstoffet i F1, (men noen av oppgavene er fra starten av F2)

Fysikk 2
Nettside med kapittelinndeling

Naturfag, NAT1001:

Geografi, GEO1001 (kun noen få):
Kulturgeografi

 

Fysikk og matematikk på nettskole

Denne høsten har jeg startet så smått med nettundervisning i Fysikk 1 og matematikk 1T på Nordic open online academy, NooA 

Elevene får undervisning og veiledning gjennom læringsplattformen Moodle og melder seg opp til eksamen som privatist i eget fylke.

Fysikkurset er i stor grad basert på videoer og annet fagstoff som jeg har laget selv. Kurset består av fem moduler: Forskning, mekanikk, bølgefysikk, termofysikk/astronomi og elektrisitetslære.

Matematikk 1T bygger stort sett på undervisningsmateriell fra NDLA og har fire moduler.

Etter hver modul besvares et oppgavesett som jeg ser over og skriver kommentarer til Kommentarene skal gi råd om hva/hvordan eleven bør jobbe videre samt hva  som kreves av tilsvarende oppgaver til eksamen.

Det er og mulig å kjøpe personlige veiledingstimer. Dette foregår via plattformen appear.in som hverken krever innlogging eller noen form for opplæring. Elevene oppfordres til å logge seg på både på en pc og en telefon. På den måte blir det enkelt å vise fra oppgaveløsninger en jobber med. Les mer om veiledningstimer  her.

 

Relativitetsteorien 100 år

I dag, 25. november er det 100 år siden Albert Einstein la fram hovedpunktene i den generelle relativitetsteorien (GR) for det Prøyssiske Vitenskapsakademiet i Berlin. Den var en komplettering av den spesielle relativitetsteorien (SR) fra 1905 som beskriver hva som skjer med tid, masse og lengde ved stor fart. Det som gjør GR generell er at den også omhandler akselererte systemer. Teorien er og en videreutvikling av Newtons arbeider. Ved liten avstand og svake gravitasjonsfelt er GR sammenfallende med Newtons gravitasjonsteori. Jeg vil forsøke å belyse noen få av de praktiske problemer som er løst ved hjelp av Einsteins teorier.
Tidlig på 1600-tallet forsto Galilei at lys ikke beveger seg uendelig fort. Einstein bygde videre på dette og postulerte at denne hastigheten er en universal konstant som er uavhengig av hva en måler i forhold til. Det vil si at en vil få nøyaktig samme resultat enten en måler farten til lyset fra sola i et observatorium på jorda eller i et romskip som beveger seg mot sola med en fart på 99 % av lyshastigheten. Eller 99,9 % av lyshastigheten osv. Vi benytter og lyshastigheten som lengdemål i og med at vi definerer en meter som en bestemt brøkdel av den avstanden lyset beveger seg på et sekund.

Les videre

Facebook-gruppe som vurderingsform i vgs

Innlegget er skrevet til kurset «IKT i læring» ved HiST, modul 5.

Ved noen anledninger det siste skoleåret har jeg forsøkt å bruke Facebook-gruppe for å diskutere og øve på anvendelse av fagstoff.
En av gangene var temaet vær og klima i geografi for første klasse studiespesialiserende. Vi hadde gått gjennom fagstoffet og elevene hadde jobbet litt med oppgaver fra boka før denne økta. Hensikten med økta var dermed å andende kunnskapen ved å stille spørsmål og å svare på andres spørsmål, i et forum der de vet at resten av klassen ser hva de skriver. Det gikk veldig kjapt å komme i gang. I løpet av fem minutter hadde en av elevene opprettet FB-gruppa og lagt til alle i klassen. Lærerens forberedelse blir dermed ganske enkel.
Oppdraget var følgende. Alle elevene skulle starte med å stille et spørsmål i form av et innlegg i gruppa. Spørsmålet skulle ikke kunne besvares med ja/nei og det skulle til en viss grad teste om de andre kunne greide å se det konkrete temaet i en videre sammenheng. Etterpå skulle de skrive minst to svarinnlegg, om mulig på spørsmål som ikke hadde fått svar fra før. Alle kom fort i gang og diskusjonen fungerte veldig godt. Jeg skrev kommentarer på noen av innleggene for å oppklare misforståelser de ikke greide å finne ut av selv, men stort sett ble det «likes» fra min side Det at de får bruke FB i timen er antagelig en motivasjonsfaktor i seg selv (i hvert fall de først gangene) Jeg har gjennomført tilsvarende opplegg med samme klasse der vi brukte diskusjonsforumet i It’s learning. Her får en enkelt ut statistikk og finner på enkel måte hvor mye de forskjellige har bidratt. Ulempen er at en må inn og ut av de forskjellige diskusjonstrådene, det tar litt for lang tid når alle er i aktivitet samtidig. På FB har en mye bedre oversikt i og med at alt er på en side.
Vi brukte ca en skoletime på denne økta, mot slutten dukket det opp noen innlegg av mer usaklig karakter. Det er ikke noe stort problem, men er heller et signal  om at det er på tide å gå over på noe annet. Jeg har og brukt gruppa i etterkant til å gi beskjeder og for å lenke til fagstoff av litt mer perifer karakter en det jeg har lagt ut i LMS-et. Dette er vel noe snart alle lærere gjør. FB er en veldig effektiv kommunikasjonsplattform og mangler egentlig lite for å være et komplett LMS:

Kjemi- og FysikkOL som digital Quiz

I løpet av de første månedene i 3. vgs arrangeres det nasjonale konkurranser i en rekke programfag. Se f.eks http://konkurransene.no. Jeg har satt sammen spørsmål fra tidligere års første runde i fysikk og kjemi og bruker dem som repetisjonsoppgaver til elevene. Dette er aktuelt både før eventuell muntlig eksamen på slutten av andre klasse og i oppstarten av tredje klasse. Quizene er laget slik at det plukkes ut ti tilfeldige spørsmål hver gang en tar den. Når en har besvart et spørsmål, får en umiddelbart svar på om det er rett eller galt og på de fleste oppgavene ligger det en lenke til en video der jeg forklarer innholdet i oppgaven.

Les videre

Tre opplegg for digital formativ vurdering

Digital formativ vurdering.
I dette innlegget skal jeg ta for meg tre digitale tjenester som gir muligheter for formativ vurdering.
Google Forms – ProProfs Quiz – Socrative 

De pedagogiske fordelene med dette er at elevene kan jobbe i litt forskjellig tempo og de har muligheten til å gjøre det hjemmefra om de av en eller annen grunn er borte fra skolen. Testene kan og veldig enkelt deles med andre og det går an å gjøre de åpent tilgjengelig. Jeg har brukt verktøyene i forskjellige klassetrinn og fag på vgs. Hovedmålet med vurderingsformene er å gi elevene mer trening i anvendelse av fagstoffet og at de skal få en umiddelbar tilbakemelding på det de har gjort.

Les videre

Solformørkelsen 20. mars 2015

Vår egen stjerne sola er 400 ganger større enn månen. Forholdet mellom avstandene til sola og månen er omtrent like stor. Dette heldige sammentreffet gjør at månen noen ganger kan dekke akkurat hele solskiva slik at vi får en total formørkelse.  Neste fredag inntreffer dette. Svalbard og Færøyene er de eneste stedene en kan observere dette uten båt og hotellrommene på Svalbard har derfor stått bortbestilt lenge. Ekstra artig er det at formørkelsen faller sammen med vårjevndøgn slik at årets eneste soloppgang på Nordpolen kommer i form av en solformørkelse.

På Røros er formørkelsen nesten total, månen vil dekke 91,7 % av solarealet kl 10:57. Formørkelsen starter kl 09:51 og er helt slutt kl 12:04. Det er 46 år til neste gang vi har mulighet til å oppleve en like formørket sol.

Les videre